Sommeren 2006 var en venninne og jeg på ferie i USA. Der bodde vi bl.a. hos noen venner, og de hadde et par Welsh Corgi Pembrokes.
Jeg falt helt pladask for rasen, og fant ut at sånn hund ville jeg ha!

Jeg hadde også blitt kjent med ei som også drev med hest, og det viste seg at hun i tillegg drev med oppdrett av Welsh Corgi Cardigan. Disse er ganske like Pembroke, bare litt lengre ben og større ører. Etterhvert fant jeg ut at jeg likte denne typen bedre, enn Pembroke, og sa ifra til Ingvild (som har Immes kennel) at jeg ville ha en sånn en. Det tok ikke lang tid før hun ringte meg og kunne fortelle at en 2 år gammel hanne skulle omplasseres. Dette var en hun selv hadde oppdrettet, og solgt til daværende eier i Stockholm når han var 1/2 år.

Jeg fikk tilsendt bilder, og falt fullstendig pladask, dette var absolutt den peneste Corgi'en jeg noensinne hadde sett! Så da dro jeg da, tur/retur Stockholm, alene, på en søndag, og hentet Nino.

Har ikke angret et sekund - han er verdens herligste hund! Han har et fantastisk gemytt, snill som dagen er lang, og enkel å ha med å gjøre. Lyder Anniken like godt som han lyder meg, og syns det er kjempegøy å leke med barna.

Dette blir nok ikke min siste Corgi! :)